Didrik på GM 2013

Didriks betraktninger så langt i sesongen

14.01.2013

(Hadeland) Didrik har funnet frem blyanten og skrevet ned noen tanker etter to gjennomførte langdistanseløp så langt i sesongen.

Vi er halvveis i januar og to av sesongens løp er gjennomført. Mush Synnfjell og Gausdal Maraton anno 2013 er allerede historie. Sesongen har så langt vært både en opptur og nedtur for oss. Nina sliter fortsatt med store smerter i begge armene og har ikke stått på sleden på flere uker, og dermed heller ikke kunnet kjøre løp. Utrolig kjedelig og frustrerende all den tid vi satser som vi gjør.
 
Det som har vært en opptur er min prestasjon på de to løpene jeg har deltatt på. Det er ingen hemmelighet at Nina kjører hundene bedre enn meg, så derfor er jeg godt fornøyd med en 11. og 8. plass så langt. Ser man på sluttidene så ser man jo at det er et stykke frem til teten, men jeg føler allikevel at vi har et spann som kan være med å konkurrere om topplasseringer i løp som Femund og Finnmark med Nina tilbake på sleden.

Jeg benytter hvert løp som treningsarena, og blir bare mer og mer enig i Ninas mantra om at løp er den beste form for trening for et løpsspann. Langdistanse hundekjøring er en erfaringsidrett som krever mye av kjøreren. Jo mer jeg lærer og erfarer, desto mer skjønner jeg alt jeg ikke kan, og desto større blir respekten min for kjørere som Elisabeth Edland, Robert Sørlie og Ralph Johannessen, som alltid presterer, uansett. Respekt!
 
Jeg har primært kjørt med a-lagshunder på de to løpene, men jeg har også tatt med noen av unghundene for å gi dem løpserfaring. I tillegg har jeg valgt å kjøre med relativt unge og uerfarne lederhunder i stedet for de som er bankers. Dette har fungert veldig bra selv om jeg sleit litt med passeringer under Mush Synnfjell. Der tapte jeg en del minutter på grunn av dårlige passeringer med påfølgende linekluss. På Gausdal Maraton derimot gikk passeringene silkemykt, og for å være litt breial, så ble det en del passeringer på førsterunden. Spannet er nå kun trent på å ta igjen spann, ikke på å bli passert av andre. La oss fortsette med det…
 
Thomas Wærner har startet opp et nytt løp som jeg tror er viktig for sporten. Mush Synnfjell er et løp på kjørernes premisser, og jeg stortrivdes på dette løpet. Rammene rundt var perfekte, gode spor, fantastisk natur og et spennende konsept med fellesstart og villmarkssjekkpunkt. Du merket det på stemningen blant kjørerne at dette var et annerledes løp. Det var lave skuldre og løs stemning før start og riktig så trivelig rundt bålet på sjekkpunktene. At løpet i tillegg var gratis gjør dette til en slags motpol til en del av de andre løpene som nå begynner å bli ganske så kostbare og kjøre.
 
Når det gjelder min gjennomføring av Mush Synnfjell så er jeg godt fornøyd. Jeg har i ettertid fått litt pepper av Nina fordi jeg hadde "tellekanter på alt utstyret i sleden” og derfor kom langt bak i feltet etter fellesstarten. Jeg hadde nok bedre utstyrskontroll enn mange andre, men jeg ser også at jeg har en del minutter å hente på en litt raskere start ja. Hundene gikk veldig bra, og det var gøy å se at ungdommen tok ansvar. Til tross for dårlige passeringer kom jeg til slutt på en 11. plass og jeg er ikke mer rutinert enn at jeg syntes det er kult å passere meritterte kjørere som Kjell Brennodden og Arnt Ola Skjerve på sporet.
 
På Gausdal Maraton hadde jeg et ganske sent startnummer og fikk som forventet en del partier med plumpføre. Jeg har til nå vært ganske forsiktig på sånne spor, og våre hunder er ikke så veldig glad i plump heller, så farta har ofte vært lav i forhold til teten. Denne gangen valgte jeg å slippe opp mer og forsøkte å ”kjøre” hundene litt i disse partiene. Skal jeg utvikle meg som løpskjører så må jeg jo prøve, og det gikk faktisk ganske bra. Vi tok igjen mange spann på førsterunden og jeg brukte snaue 6 timer på de 9,8 første milene. Siste runden var det bedre spor, men det er tydelig at bikkjene hadde fått kjørt seg litt på de første milene, for farta gikk en del ned selv om det var harde fine spor. Allikevel er jeg godt fornøyd med resultatet og det ga mersmak å komme på topp 10 med en ringrev som Trond Ørslien bak meg på lista. Også klatrer jeg sakte, men sikkert, oppover på Norgesrankingen i tillegg…

Januar 20131.jpg
Opp slalåmbakken fra Spåtind hotell i starten på Mush Synnfjell. Foto: www.villmarksjenta.no

Januar 20138.jpg
Sjekkpunktbål i Mush Synnfjell.

Januar 20137.jpg
11. plass i Mush Synnfjell.

Januar 20136.jpg
Løpshøvding Thomas Wærner kan si seg supergodt fornøyd med gjennomføringen av det første Mush Synnfjell noen sinne.

Januar 20132.jpg
Klar til start i Gausdal Maraton 2013.

Januar 20134.jpg
Ut fra Astridbekken i Gausdal Maraton. Foto: Anne Karang

Januar 20133.jpg
"Nesten" nabo Maria Grøntjernet debuterte som handler for Didrik sammen med Nina i Gausdal Maraton 2013. Sjekk hennes flotte friluftsblogg www.villmarksjenta.no

Januar 20135.jpg
Didrik steller hundene på sjekkpunkt Astridbekken før nye 10 mil.